søndag 10. juni 2012

Aktiv dødshjelp

  1. februar
Aktiv dødshjelp er omstridt og mye diskutert tema i politikken om dagen. Hvis jeg skulle sette dette problemet i et lys av pliktetikk måtte jeg ha spurt meg selv om hva som er rett eller galt. Det er jo selvfølgelig galt å ta livet av et menneske men man gjør mennesket godt ved å hjelpe det til døden hvis menneske lider. Det går jo selvfølgelig i mot etiske normer og forpliktelser å drepe et menneske.
Hvis jeg skulle ha vurdert saken via holdningsetikk så måtte jeg ha rettet søkelyset mot den som gjør selve handlingen, altså hjelper menneske til døden. Da må vi spørre om motiver som ligger bak handlingen og er motivene gode eller dårlige eller springer handlingene ut ifra gode holdninger. I dette tilfelle hvor man hjelper et menneske til døden så gjør personen som gjør handlingen en dårlig handling fordi den tar livet fra en annen person, men hensikten og motivet med handlingen er god fordi det bare hjelper et annet menneske.
Hvis jeg skulle ha sett saken via konsekvensetikk ville jeg ha vært opptatt av hvilket mål vi har for handlingen og hvilke konsekvenser handlingen kommer til å føre til. Målet med handlingen i en slik sak er å hjelpe et menneske til døden så det skal slippe å lide mer. Konsekvensene med denne handlingen er at man tar livet av et annet menneske men man gjør en god handling mener jeg fordi man hindrer et menneske ifra å lide.
KILDE: TRO og Tanke  

mandag 5. desember 2011

MAI


Hvilken tilknytning hadde kristendommen for hekseprosessene, og hva skjedde med kristendommen på 1500-tallet som gjorde at den fikk en så sterk innflytelse på folks liv i Europa?
r
På 1500-tallet var det noe som het hekseprosesser. Dette var at menneskene trodde at det fantes andre mennesker der ute som drev med trolldom. Hekseprosessene gikk ut på å forfølge mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet. Dette var et fenomen blant kristne i europa på 1500-tallet. Det var flest kvinner som måtte bøte med livet for å ha bedrevet svart magi, trolldomskunst og kjetteri. Straffen for denne ugjerningen var å bli brent på bålet.
Grunnen til at Kriken valgte å gjøre dette er at de var redde for mennesker som ikke valgte å følge deres retningslinjer og kanskje var litt annerledes enn andre fordi kunne gjøre motstand mot den mektige kriken. Derfor valgte man å drepe dem.

KILDER : TRO OG TANKE

Samtale mellom buddha og Muhammed


3. april
Samtale mellom buddha og Muhammed på en bar.
B: Dem lærer aldri
M: ja det er synd at menneskene skal krangle om forskjellene på religionen når vi i bunn å grunn ønsker å oppnå det samme nemlig evig frelse.
B: jeg prøvde en gang i hjorteparken ved sarnath utenfor benares å vise hvordan menneskene skulle oppnå frelse. Jeg presenterte de fire edle sannhetene som er sannheten om utilfredsheten, sannheten om utilfredshetens opphav, sannheten om utilfredshetens opphør og sannheten om den åttedelte veien.
M: det ser det jo ut som har hjulpet mye
B: nei det hjalp ikke en dritt
M: jeg prøvde å forkynne mine åpenbaringer fra engelen Gabriel om at de måtte forberede seg på dommens dag men det var ingen som hørte etter da eller
B: Vi får bare drite i dem
M: ja jeg gir opp
KILDE: TRO og Tanke  

Utøya katastrofen

Under utøya katastrofen så man mange forskjellige kirkesamfunn komme på banen. I denne sorgperioden var det veldig viktig med samhold. Noen hadde kanskje mistet en venn, sønn, datter, bror eller søster, og man trengte noen å gå til for å få uttrykt sin sorg. Man trengte også noen støtte seg hos når man kanskje følte man hadde mistet alt. Da hadde man de forskjellige kirkesamfunnene å støtte seg på, man trengte nødvendigvis ikke være kristen men alle fikk hjelp.
Religion kan bety mye i slike situasjoner. Spesielt for de som allerede er religiøse men også for de som ikke er religiøse. Religionen kan spille en støttende rolle for den kan gi dem svar på ting dem lurer på og også gi dem en ny gnist til å leve videre etter man har mistet noen man var så glad i.

mandag 31. oktober 2011

Ghandi, oppgave2

Mahtma Ghandi
Ghandi var en kjent frigjøringsleder fra india. Han ble kjent for sitt arbeid i kampen om å frigjøre india fra storbritannia. Han brukte ikke vold for å få frem sitt budskap og han sultestreiket i stedefor å bruke vold.
Dette var ghandi sin filosofi
Jeg er enig i ghandi sin filosofi om bruk av ikke vold. Ghandi klarte å få med seg et helt folk mot en verdensmakt som england og klarte å frigjøre india ved hjelp av ikke vold.
Ghandi var en mann som mente at man skulle leve så enkelt som mulig og ikke styres av lyster. Han var derfor vegetarianer, han gikk bare i enkle klær som man kan se på bilder av han, han brukte kun penger på det mest nødvendige for å overleve og han var også en forkjemper for å øke kvinnenes rettigheter.
Han levde etter det kjente sitatet ; Ikkevold er den største kraft som står til menneskets disposisjon. Den er mektigere enn det kraftigste ødeleggelsesvåpen"
Dette sitatet sier egentlig alt om hvordan ghandi levde og hvordan han klarte å skape fred i india.

onsdag 31. august 2011

Humanisme

 Mars
Humanismen er en tros retning som er ikke religiøst og legger vekt på at menneske er i sentrum. Det blir gjerne kalt livssynshumanisme. For 200 år siden var første gang humanismen ble sett på som et livssyn men humanismen har røtter, tanker og idestrømninger som stammer langt tilbake i tid. For eksempel så viser humanister ofte til kjent utsagn fra greske filosofer som levde på 400-tallet før Kristus. Humanister vil ofte anerkjenne lik menneskelighet i alle mennesker. Humanisme er det beviste forsøk på å anerkjenne denne medfølelsen og denne fellesidentiteten mellom alle mennesker. Humanismen grunnfester denne empatien og denne felles rettighetsoppfatningen i hver enkelt person uansett rase, kjønn, etnisitet, yrke, politisk overbevisning, tro, alder eller bosted.
Eksempler på humanistiske menneskesyn i dette diktet er å skape et liv og at livet ikke bare er hus, mat og penger. Dette her med å være et selvstendig menneske og sette sine egne spor.
KILDE: TRO OG TANKE